Strolghino-salami

En gang i tiden fantes det verken kjøleskap eller avansert teknologi, og å lage god spekemat var ingen enkel sak. Når kjøttet først var malt, kunne mye gå galt. Årstidene kunne være for varme, for tørre eller for våte. Noen ganger kunne flere måneders arbeid gå tapt av ren uflaks.

Derfor ble grisene slaktet om vinteren, når kulden beskyttet kjøttet, og så ba alle til Gud om at alt skulle gå bra, for grisen sto for et offer, både i penger og i hardt arbeid. Noen valgte å lage salami og skinke, mens andre, som bodde i de rette byene, var mer villige til å ta en risiko og valgte å lage Culatello. Strolghino ble laget av restene (et rart ord å bruke om verdifullt svinelår). Navnet sier mye om frykten og usikkerheten i et arbeid som fortsatt er prisgitt årstidenes og skjebnens luner. Det er ingen tilfeldighet at det gamle italienske verbet «strologare» betyr å gjette, å spå, å lese stjernene og varslene, slik en spåkone gjør. Strolghino, en beskjeden spekemat fordi den lages av bitene som skjæres av Culatello, er et lite offer til skjebnen.

Kjøttet (magert, i motsetning til i annen spekemat) males og krydres, fylles i myk naturtarm og modnes i en forholdsvis kort periode.

Smaken er lett og delikat. Prøv den med hjemmebakt brød, og vil du servere den med ost, velg den umiskjennelige Parmigiano Reggiano.